Klonoa

Karakter: 8/10

De som vokste opp med Playstation i kjellerstua husker kanskje Klonoa. Spillet tok verden med storm i 1997 med overraskende salgstall og gode mottakelser fra kritikere. Nå vil Namco Bandai gjenopplive den gamle spillhelten, og har laget en remake av originalspillet til Nintendo Wii.

Historien i Klonoa er på ingen måte kreativ, men det betyr ikke nødvendigvis at den er dårlig. Du spiller som den kvalmende søte kattepusen Klonoa fra Wind Village som vikler seg inn i et eventyr etter at et skip krasjer i den høyeste toppen i byen. Med kjente elementer som fanget prinsesse, gamle vise menn samt en stor slem mann som forsøker å ødelegge verden setter du ut på eventyret med den blå, smilende ballen Hewpoe.

Hele scenarioet pluss grafikken kunne bare blitt én ting; sukkersøtt. Og det kan du banne på at det er. Hvis det knyter seg i magen ved tanken på annen grafikk enn grå, brun og realistisk kan du bare rygge unna med en gang. Klonoa er barnevennlig stort sett på alle områder, men er ikke dårligere av den grunn. Det er utrolig vellaget, med intuitive plattformløsninger som krever at spilleren bruker omgivelsene like ofte som ferdighetene.

Problemet med Klonoa er rett og slett at det er over før du får tenkt deg om. Nivåene er relativt lette, men vanskelighetsgraden øker definitivt, og gir deg iallefall greie utfordringer mot slutten. Men i et spill som Klonoa hadde jeg rett og slett forventet meg en betydelig lengre spillopplevelse. Når historien er såpass tynn og velkjent hadde det også vært kjekt med et par tvister i plottet.

Men, sett bort i fra lengden kan jeg ikke plukke på stort mer. Klonoa er søtt, vellaget og gjenomført. Kontrollkvaliteten er veldig høy: den er lett å plukke opp, og enkel å få teken på. Vanskelighetsgraden øker betydelig og inkorporer klassiske plattformelementer på en kjempefin måte. Yngre spillere kan runde Klonoa uten å finne alle hemmelighetene og de litt eldre spillerne kan bryne seg på den litt vanskeligere hjernetrimmen. Men de helt store utfordringene finner du nok ikke her.

Stemmeskuespillet er nok til å drive en stein til vannvidd. Det var noen ganger pinlig å lide seg gjennom dialogene da stemmene enten var så overdrevet at de hørtes falske ut, eller så søte at det ble vanskelig å holde på lunsjen...

Klonoa er et bra spill for barn og voksne. Det er gøy, meget søtt, vellaget og til tider ganske utfordrende. Det fins lite å pirke på annet enn holdbarhet. Så teorien lyder slik; kombinasjonen søt kattepus med caps og blå svevende bestevenn blandet med god plattformdel kan ikke slå feil. Så langt holder teorien vann.